Lyngørslaget

Melodi: High Barbaree 

Det er en sørgelig vise om et skip jeg synge vil,
Hold høyt, hold romt, så seiler vi nå frem.
Og om de som på Najadens dekk fikk sette livet til.
Krysser langsmed kysten på vårt fedrene hjem.

I attenhundr’ og tolv var det krig og hungersnød,
Hvori engelskmannen nektet oss å hente mel til brød.

Najaden var sendt opp for å verge Norges kyst,
Da den engelske Dictator kom og ga oss slik en dyst.

De seilte ned ad leden dit de trodde det var trygt,
Men Dictator fulgte etter og nå skulle det bli stygt.

I Lyngør sto Najaden inn ad Store Svalesund,
Og med brigger Samsø, Kiel og Lolland i den samme stund.

Men Stewart på Dictator han var slettes ikke feig.
For han seilte inn i Lyngør med Calypso etter seg.

Han seilte den på grunn og lot kanoner spille opp,
Og Najaden ga sitt svar på det, men måtte snart gi opp.

Kanonjoller fra Risør jagde engelskmannen bort,
Men det slaget var nok tapt fordi Najaden kom til kort.

Ja, mer enn hundre sårede vi fikk i dette slag.
Og ett hundr’ og treogtredve sjøfolk fant sin grav den dag.

Karl Wilhelm Nilsen