Sjøormen / The Sea Serpent

Melodi: Blow, Ye Winds

Nå hær e hørt om sjøormen fra mange rære folk
Som knapt hæ’ krøssa Skagerak uti en rusten holk
De siæ at han e’ så kjukk om livet som en stut
Å det fra folk som snøtt nok har fått satt en skærve klut. Vi syngæ:
Blow ye winds in the morning, Blow ye winds, high ho!
Haul away yer runnin’ gear and blow ye winds, high ho!

E fliræ litt og siæ te dæ nettopp som det e’
At sjøormen han e’ så svær, du kan’te heile se
Om haue va’ ved Stangholmen, å va’ vel rompa da?
Jo, li’e ne’ te Amstædam dit måtte du nok dra, Vi syngæ

En gang ve’ Madagaskæ da vi skulle ankre opp
Å ta en last med kål og løk, hvem trur du dokkæ opp
En åpen kjeft så svær som selve kjerka Sante Pål
Han kommæ opp a’ havet, gitt, og slukæ ankre’ vårt, Vi syngæ:

Med kjettingen på tamp så tok nå beiste’ te å dra
Å færten bære økte på te natta blei te da’
Ja, seila revna som papir, og mastene de datt.
Det gikk så fort at snært vi hadde tatt inn forr’je natt, Vi syngæ:

På torsdag gikk vi rundt Kapp Horn og te Australia.
På onsdag sør om Afrika og opp te Canada.
Å om vi hadde fortsatt slik så hadde vi fordundre
Mæ endt opp som et utslitt vrak engang i søttenhundre. Vi syngæ:

Ve tre’e runde jorda rundt så løsna ankeret.
Å da vi fikk det inn da så vi hva som hadde skjedd, For sant.
I ankerkroken hang en holtann, tru mæ på mitt ord.
Den va’ så stort som bedehuset hjemme der e bor, Vi syngæ:

I holet lå et hvalfiskhaue, råtent va’ det me’, 
Og sjøormen han takka oss da han blei a’ me’ det. For sant.
Å skutesi’a va’ så tønn a’ færten gjennom vann
At e stakk fingæ’n gjennom, gitt, så soga den e’ sann. Vi syngæ:

Karl Wilhelm Nilsen (Fritt etter Gabriel Scott)

Engelsk versjon:

Ye’ll hear at times that Sea-serpents are spotted in the brine
An’ this by fo’ks who’d ne’er had the guts to cross the Line.
And captains, mates and bosuns that yer know will ne’er fail
Are braggin’ ‘bout a maggot fifty fathoms head to tail. We’re singing:
Blow ye winds in the morning, Blow ye winds, high ho!
Haul away yer runnin’ gear and blow ye winds, high ho!

I’m laughin’ ter meself cos’ now I’ll tell yer how it is;
Fer it is quite impossible to see Him in one piece. It’s true!
Fer if yer saw his His tail outside of Hull or thereabouts,
Yer had ter go ter Finisterre in Spain ter see His snout. We’re singing:

When I wuz young I shipped ter Madargascar as a mate,
Aboard a brig of Risør town an’ nearly met me fate. It’s true!
Cause when we dropped our anchor there, an’ this will scare yer all.
It’s swallerd by a mouth as big as London’s church Saint Paul! We’re singing:

He pulled away our anchor cable to the bitter end,
His speed increased all through the night an’ did’nt seem to end. It’s true!
Yea, sails an’ ropes they tore like paper, masts came tumblin’ down,
An’ we had our first day off since leavin’ Risæ town. We’re singing:

He went so fast we caught up with the Sun around the Line,
An’ if He hadn’t stopped we would have died in Shakespeare’s time. It’s true!
On Thursday we went round Cape Stiff an’ ter Austrailia,
On Wednesday round Africa and up ter Canada. We’re singing:

When we hauled in our anchor, boys, I tell yer what we saw;
A mighty tooth with a cavity wuz hangin’ in the claw. It’s true!
A whalefish head wuz stuck in it, the reason now wuz plain,
Fer the Sea-serpent gave thanks to us fer riddin’ Him of pain. We’re singing:

In dry-dock back in Risør we could see how near we’d been
The mighty speed had scrubbed our vessel’s ship-side paper-thin. It’s true!
An’ I can prove ter yer me song is tru’ in ev’ry ways,
Cuz I could put me fingers thru’ the planks at ev’ry place. We’re singing: